Obrázky na stránke
PDF
ePub

man nicht wieder giebt z. B. Waaren, i. e. nicht gleich bejahlen: hitelben (pénz nélkül) veuni. vulg. borgował. Na Weru daní, venditus (datus) Sine pecunia praesenti, auf Borg verkauft, gegeben: pénz nélkül el- adatott, adatott. vulg. borgowani. Na Weru dání, venditio (datio) sine pecunia praesenti, Borgung der Waaren, an Jemanden, hitelben adás. Syn. 3wereńí. vulg. Borgowáňí. Na Weru dat neco nekomu: vendere (dare) quidpiam sine pecunia numerata, etwas auf Borg ge= ben, valamit hitelben adni (adok) valakinek. Syn. zwerit, vulg. borgowat. Aliud est Pogika, Poģćáňí, pogćať. * Werag, e, f. v. Werega. * Werání, á, n. v. Wereňí 2. Nro.

* werať sa, al sa, ám sa, V. I. imp. ag fa, v. werit sa. Werbena, i, f. v. Sporíček. werbowani, á, é, p. c. condu

ctus, comparatus, paratus, a, um: gewerbt, verbováltt, verbováltatott, meg (bé) fogadott, bé-vett. Werbowání, á, n. conductio, comparatio, paratio, nis, f.. Werben, die Werbung, Anwer bung, Herbeischaffung: verboválás, meg (bé) fogadás, szedés, Syn. Werbownictwi. werbował, bowal, bugem, V.I. imp. bug conducere, comparare, parare_milites : ben, anwerben Soldaten: verboválni, fogadni, szedni katonákat. Syn. Wogsko zberat, zhledáwat. Usus. Res nás werbowali, tak nám slubo wali, že nám budú dáwał (platit) po twrdém Tolári. Pri presporku werbugú, tam sem sa dal na Wognu; wer

wer

bugú každodenne · pristal sem dobrowolne. werbownicki, adv. more conductorum militarium, werbermäßig, verbunkosok módgyára, verbunkossan. Syn. powerbownici.

werbownicí, á, é, adj. conductitius, conquisititius, a, um; conductoralis, e; conductores adtinens: die Werber betreffend, verbunkosokat illetö. Werbowňíčki Tanec, conductoralis saltus, Werbertanz, verbunkos tántz. Werbownictwi, á, n. v. Wer

bowání. 2) conductoratus militaris, die Werberei, Werbung, Werbersstand: verbunkos élet (állapot). Werbownit, a, m. conductor (conquisitor) militaris, Were ber der Soldaten, verbovaló, verbunkos katona. Prov. Wer bownikowi, Ciģańowi, a Rupcowi lahko Clowek nech neweri: conductori, zingaro, et quaestori fidem cito habere noli einem Werber, Zigeiner, und Kaufmaun, soll man glauben behutsam: verbovállonak, tzigánynak, és kalmárnak, hogy könnyen ne hidgyen az ember, mondgyák. werbownikow, a, e, adj. poss. conductoris militaris, demWerber gehörig, verbunkosé, verbovállóé. Werbowo, a, n. Menhardi Villa, oppidum scepusiense: Menhartsdorf, Menyhárd, szepességben Mezo-Varos. Werbunet, nku, m. conductio (comparatio, conductura) militum, die Werbung, verbunk. Syn. Na Werbunet ist, abire pro conductione (ad comparandos milites), auf Werbung gchen, verbunkra menui. a Werbunku bit, werbowai:

vacare conquisitioni (conductioni) militum; adesse (esse, versari, peregre esse) ad comparandos milites: auf Werbung seyn (da seyn, sich befin den) verbunkon lenni. Ge w Prespotku na Werbunku Posonii est in conductione, er ist in Presburg auf Werbung, Pozsonyban verbunkon vagyon.

* Werbunk, u, m. idem.

Werdunek, nka, et nku, m.
quadrans, tis, m. Martial.
quadrans pondo Colum. qua-
drata pars librae: das Bier
tel, Viertelpfund, der vierte Theil
bei Gewichten, i. e. sechs Loth :
fertály, tsötört, valaminek †
negyed része, verdung. Syn.
Stwrt, Stwrtka, stwrtá Caft
Sunta. 2) quadrans (quarta
pars mediae) Cels. Martial.
semisextarius, i, m. hemina,
ae, f. Celt. Plaut. Biertel beim
Maaße flüßiger Dinge, halbes
Seidel verdung (bor etc),
fél- meszszel. Syn. Polžag-
Slit.

* Werdunk, u, m. idem.
+ W'erdunk, u, m. idem.
werdunkowi, á, é, adj. qua-
drantalis, e Plin. H. N. con-
tinens quandrantem librae:
viertelpfündig, das Vierpfund
enthaltend: egy verdungos,
fertályos, negyedes. 2) qua-
drantalis, semisextarialis, e;
continens qudrantem mediae,
heminarius, a, um: Quintil.
von einem halben Seidel, halb
seidlig, betreffend_( enthaltend )
die Hälfte eines Seidels: ver-
dungos, fél meszszeles. Syn.
polžagdlikowi, Usus. Wer
duntowi pohár, heminarium
(quadrantale) poculum, halb-
seideliges Glaß, verdungos po-
hár (üveg.)
Werega, i, f. v. Dwerega.

Wetege, f. idem. weregne adv. in genere, in communi: insgemein, közönségessen. Syn. wfeobecne. 2) palam Cic. palam populo Liv. luce palam, coram, aperte, publice, in publico, publitus, manifesto: öffentlich, den Leuten, offenbar, auf öffentlichen Straßen: világos nappal, nyilván, szemlátomást, a' közönséges helyen, mindeneknek tudttára. Syn. wido. me, wsewidome, wsezhledňe, zgewňe. boh. weregne. Usus. Weregne sa stat, palam fieri Cic. öffentlich geschehen, nyilván meg lenni, történni. wetegne adv. idem. weregni, á, é, adj. v. dwes regní. 2) communis, generalis, e gemeiniglich, közönséges. 3) manifestus, apertus, publicus, a, um, patens, tis: publicus, a, um; patens, tis: öffentlich, offenbar bekannt : nyilván-való, közönséges, kihirdettetett. widomi, wfewidowi, wsèzhlední, 3gewni. Usus. Weregná Wec gest, palam (in propatulo) est Terent. res est palam Plaut. Jeder weiß es; es ist eine offenbare (bekannte) Sache: nyilván vagyon; nyilván való dolog. egatu Wec weregnu učit, palam facere Nepot. bes kannt (offenbar) machen, a' dolgot ki- jelenteni. weregni, á, é, adj. idem. Weregnost, i, f. publica notitia, (notities ) Vitruv, notorietas öffentliche Kenntniß, Wissenschaft: nyilván valóság közönséges meg értés, megtudás. Syn. Wědomost, Wse. widomosť, Wfezhlednost, 3gewnost.

[ocr errors]

Wereňí, á, u. fides, ei, f. der
Glaube, wenn man etwas glaubt :

hit,

hit, el-hitel. 2) locutio per fidem suam, das Reden bei feiner Treu, bizonykodás. vulg. Weráňí. werice gerund. ex werit: credendo, glaubend; hivén, elhivén. OprawSiwe wetice, orthodoxe, rechtgläubig, igaz hittel. 2) cum fiducia Dei, gläubig, Istenben bízva: Werici, cého, m. fidelis, credens, tis; m. ein Gläubiger Christ, hív. Syn. Rrestán. werící, á, é, part. prdes. credens, tis, glaubend, hivö. Opraw8iwe werici, orthodoxus, rechtgläubig, igaz hitü.. 2) fiduciam ponens in Deo, gläubig; Istenben bízó. boh w'eticí. werit, it; ím, V. Í. imp. wer nekomu nečo: credere alicui rem, fidem habere (tribuere, adhibere) alicui de re: einem etwas glauben, Glauben beimess fen (geben) für wahr halten : valakinek valami eránt hinni; Hitelt addi, az ő szavát igaznak tartani. Syn. za prawé uznáwať. Usus. Gá ti to nes werim, ea de re fidem tibi non tribuo; ich glaube dirs nicht, azt én néked nem hiszem ; a' felől néked hitelt rem adok: Ceňí mi možnê tetit, non fit mihi credibile, es ist mir nicht glaublich, elnem hihetem ezt. Werte mi fó, credite mihi, ihr sollt es mir glauben, hidgyétek el-nékem. Prov. Rdo lahko (skoro) wes ti, lahko sklaman bíwá: qui facile credit, facile decipitur: der leicht glaubt, der wird leicht betrogen: a' ki könnyen hiszen, könnyen meg- tsalaltatik. 2) credere, fidere, confidere, biti trauen, sich verlassen auf jc. glauben valakinek hinni, abban bízni. Hitomu uswerit Tom: V. X 10

nebudem, nulli amplius credam, ich will keinen mehr traus en, senkinek többé hinni nem fogok. Prov. Newer každému, fronti nulla fides. Ama tamquam osurus, oderis tamquam amaturus. Fide, sed cui, vide: trau, schaut, wem kötve higy a komának. Nem mind barát, a' ki read mosolyodik. 3) w Boha, w Kris sta werit: a) credere in Deum, an Gött glauben; glauben, daß ein Gott fey: hinni az Istent. b) fiduciam ponere in Deo, fidere (confidere) Deo : an Gött glauben, fein Bertrau en auf ihn sehen: az Istenben hinni, bízui. II. rec. werit fa, ad fidem meam saepe dicere, bei meinet Tteu off fagen, bizonyozni, bizonykodni, bizonyt mondani, a' bizonyt el-fuúni. vulg. werat fa. bol: w'erowati fe. Usus. to sa werif? quid tuam fidem appellas? warum sagest dit immer, meiner Treu? miért bizony kodol? mit fùjod mindég a bizonyt?

w'etiti, il, ím, v. weriť. weritedelñe adv. credibiliter Cic. probabiliter: glaublich: hihetőképen. Syn. E Wire (E Wereňí) podobne. weritedelní, á, é, adj. credibilis, probabilis, e; fide dignus, a, um glaublich: hihetö, hiendö. Syn. x Wire (E Wereni) podobni. Usus. Ties ní weritedelná Wec, non est credibile, es ist nicht glaublich, nem hihető (hihetetlen) dolog: Beco weritedelné (negaku Wec weriteselnú) učinit: reddere credibilem (probabilem) rem, probare; fidem facere rei etwas glaublich machen, valamit valakivel el-hitetni. Werite

Selni

delná Wee gest; može sa wes rit: credibile est, es ist glaub lich, hihető dolog. Weritedelnost, i, f. credibilitas, tatis, f. credibilis conditio: Glaublichkeit, glaubliche Beschaffenheit: hihetősség, hihető állapot. Syn. Weck Wereňí podobná.

Weritel, a, m. creditor, is. m. Gläubiger, Schuldherr: költsön, vagy hitelben adó, Syn. Do. weritel.

+ w'ečitel, e, m. idem. weritelow, a, e, adj. poss. creditoris, dem Gläubiger (Schuldherrn) gehörig, költsön (hitelben) adóé.

werne adv. fideliter, fide: treu, treulich, getreulich: hiven, igazán, hívségessen. Syn. [prawedliwe. boh. w'erne. Usus. Werne činit, robit: ex fide agere, treulich handeln, arbeiten: híven (igazán, hívségessen) tselekedni. dolgozni. werní, ¿, é, adj. ňeťomu: fidelis, e, alicui; fidus, a, um: Jemanden treu, getreu: hív, hü, hívséges. boh. w'erní. Usus. Werní Prátel, fidus amicus, ein treuer Freund, hív barát. Werním bit, Wer nost držať (zachowáwať): fidem servare (praestare), Treu, und Glauben halten, hitét megtartani; hívnek (állandónak) lenni. Teho mám nagwernegfebo, eum habeo fidelissimum, der ist mir der treueste, ich darf ihm alles vertrauen: az leg hivebb én hozzám. Prov. Rdo ge werni w nagmensem, i we wetsem werní bude; a kdo w malém nepráwi gest, i we wetsém neprawi buse; in minimo fidelis, et in maiori fidelis erit; et infidelis in minimo, in maximo quoque infidelis erit: wer in dem Ge

[ocr errors]

ringsten getreu ist, der ist auch
getreu in Größern; und wer in
Pleinem ungerecht ist, der ist auch
ungerecht im Großern: a' ki tse-
kély dologban igaz, és hív,
az a' nagyobban - is a' maga
hívségét meg-tartya; valamint
a' ki kis dologban álnok, és
tsalárd, nagyobbakban sem
titkolhattya azt.

Wernost, i, f. fides. ei, fide-
litas, tatis. f. die Treue, hiv-
ség, hit, hüség, hiedelem.
t w'ernost, i, f. idem.
Weronika, i, f. v. Bukwica
3. Nro. Rozrazil.

[ocr errors]

† w'erowati fe, owal, ugi (u) fe, v. werit fa.

werf, u, m. poema, atis, n. versus, us, m. metrum, i, carmen, inis, n. Bers, Reim, eine poetische Beile: vers. Usus. 3le spraweni Wers, inconditum carmen Liv. übel verfaßte (ungeschickte) Reimen, Knittel-Bers: rosz vers. Werse sklá, dat, v. wersowat. 2) articulus, versus, stropha, v. g. cantilenae: Bers, ein Absaß, Stropfe, z. B. eines Liedes: valamelly éneknek verse. 3) v. Rím.

wersální, á, é, adj. Wersalna

Litera, litera maior, Bersalbuchstaben, nagy betü. v. wel tí.

+ wersálňí, adj. omn. gen. i

dem.

Wersowáňí, á, n. compositio metrica, carminum confectio, versificatio: das Reimen, Berd= machen, vers - irás, költés vers-szerzés. 2) v. Rimowaňí.

werfowat, sowal, sugem V. I. imp. fug: adstringere orationem numero, carmina facere, poetari, versificari, reimen, Berse machen: verseket költe

ni,

ni. tsinálni. Syn. Werse flá dat. 2) v. tímował. wersowców, a, e, adj. poss.

ex_seq.

adtinens, die Dichter betref fend, vers-szerzőket illető, azokhoz való. Syn. wazomluwnici, zmisledi. Wersownictwi, á, n. v. Wer sowňa. Wersownit, a, m. v. Werso.

Wersowee, wea, m. poeta, ae, m. Dichter, Versmacher, der Poet: vers-költö, vers-szerző, Poéta. Syn. Wersownik, Wazomluwec, Wazomluwe wersownikow, a, e, adj. poss. nik, 3mislec, 3mislenkár.

wec.

ex praec.

Wersowna, i, f. poesis, is, † Werstat, u, m. v. Robňípoetica, ae. f. Dichterei, Dicht

ca.

kunst, die Poesi: vers - szerző † werftatní, adj. omn.gen ̧▼. (költő) tudomány. Syn. Wer- robniční.

Stwrtnicet.

t w'ertlit, u, m. dem. v. Štwrtňíčet.

fownictwi Wazomluwa, wat w'ertel, e, m. v. Štwrtňíť. zemluwnictwi, Wazomluw. + W'ertilek, (ku, m. dem. v. nost, 3mislectwi. werfowne adv. metrice, poetice, carminice, per carmina: dichterisch, poetisch, in Reimen: versekben Syn. wazomluwne. 2) v. werfowňidi. werfowni, á, é, adj. metricus, poeticus, metro adstrictus, a, um, carmina adtinens : dichterisch, poetisch, in Reimen verfaßt, die Reimen betreffend : vershez való. Syn. wazomluwní. 2) v. werfowňičtí. Werfownica, i, f. v. Werfow nicka.

wersownicƐin, a, e, adj. poss.
ex seq.
Wersownica, i, f. poetria, ae,
f. Dichterinn, Reimendichterinn:
vers-szerzőné (költöné), vers
iró aszszony. Syn. Skladatel
ka Wersow, Wersownica ?
Wazomluwnica, Wazomluw.
nicka, Zmislenkárka.
Wersowňičkár, a, m. poetilla,
ae, poetaster, tri, m. Dich-
terling, vers-szerzötske. Syn.
3mislenkárček.

wersownici adv. more poeta-
rum. poetisch, dichtermäßig: vers
szerző módon. Syn. power-
fownidi, 3wazomluwnici
3misledi.
wersownici, a, i, adj. poetas
X 10*

[ocr errors]

weru adv. perfidem meam! me-
dius fidius! bei meiner Treul
auf meine Treu! bizony, bi-
zonyomra. boh. oprawda. 2)
profecto, sane: wahrhaftig,
gewiß, ganz gewiß: bizony,
bizonyára, valósággal, való-
ságossan. Syn. opraw8iwe.
Usus. Gá to weru chwálím,
hoc ego sane probo, dieß lobe
ich wahrhaftig én ugyan ezt
dítsérem. Weru ge tu Zima,
hic profecto frigus est, da ist
gewiß ziemlich kalt, itt bizony
hideg vagyon. Gá weru nic
newim, vere nihil scio, auf
meine Treu ich weiß nichts, bi-
zony semmit sem tudok.
t w'eru adv. idem.
Wef, gen. wsi, f. v. Desina.
Nowa Wef: Iglovia, Neo-
villa, Neocomium, oppidum
populosissimum inter sede-
cim scepusii oppida: Neudorf,
Iglovia Újfalu. Welká Wes",
v. Weličná.

Wes, gen. wsi, f. pediculus,
i, m. die Laus, tető. Prov.
wes taste, bufo se inflat;
fulmen brutum (de pelvi);
bruta falmina; vana sine vi-
ri-

« PredošláPokračovať »