Obrázky na stránke
PDF
ePub

tum: die Hefen, der Bodensah i allya valaminek. Usus. Drož. Se wipit, acerbitatem rei sentire, faecem rei ebibere: die Hefen austrinken, die unange nehmen Folgen empfinden: a' seprejét, allyát valaminek meg-inni. a Drože (na Počepki) prist: ad extrema venire: auf die Hefen (auf daf Aeußerste) kommen: az utollyára jönni a Drožďoch (na Počepkoch) stat, fedet: ad extremum venire: auf den Her fen figen utollyán lenni. Drozdeček čka, m. dem. ex seq. Drozdek, dka, m. dem. ex Drozd. v. Drozsit. t Drožší, n. idem. Drozdiček, čka, m. dem ex seq. Drozdik, a, m. dem. ex Drozd: turdillus, Senec. parvus, turdus: kleine Drossel: kis fekete rigó. Syn. Drozdek. drož8owi, á, é, adj, faeculentus, a, um hefig, seprös, allyas. Syn. Ewafnicowi. drsnate, adv. aspere: rauch: tsoportosan. Syn. draplawe, bodlawe, ostre, strablawe. drsnatí, á, é, adj. asper, scaber, hispidus, impolitus, a, um: rauch: tsoportos. Syn. dras plawi, bodlawi, ostri, strablawi. Usus. Drsnaté Weci: impolitae res et acerbae: rauche Dinge: vastag, ki nem mivelit dolgok.

Drsnatost, i, f. asperitas, hispiditas, tis, f. scabritia, ae, f. scabrities, ei, f. Rauchigkeit: tsoportosság..

Drsta, i, f: ventriculus, i, m. der Magen: gyomor, Syn. Žas lúdek. boh. Drstka. Plur. nom. Örski, gen. Drset (boh. Drstti, Drstet): intestina concisa, pantices cum plur. ilia, orum, n. plur kuttel= flecke, Kuteln, Kaldauen, oder

Weiche des Bauchs: patzal Syn. Rutte, Reihi Prov. Pla na Drsti (Okruzli) uwázať. Sla ninu na psa zwerit: agninis lactibus alligare canem, Plaut. qui credit homini male fidei, et rem perdit, et frustra obligatum habet eum, qui non est soluendo. Drstár, a, n. negotiator panticum: Kuttelfleckehändler: patzal árros. Drskárka, í, f. negotiatrix pan

ticum: Kuttelfleckehändlerinn :
patzal árrosné.
Discowi, á, é, adj. e pantici-
bus: von Kuttelfiecken (Kuts
teln, Kaldaunen): patzalbol-
való.

† Drstka, i, f. v. Drska.
† Drčeňí, n, v. Drobení, Rrú,
feňí.

† Drčini, tin, f. pl. v. Pi.

Pini.

† drtiti, il, ím, cen; v. dro
bit, trúfit.

† Drtíwání, n. verb. ex seq. v.
Drobiwání, Rrufiwání.
† drtiwati, al, ám, freq. ex
drtit: v. drobiwat, Etusi
wát.

† Drubeť, e, f. v. gid.
† Drubečnice, f. v. Rurenčár-
ta.

† Druberňík, a, m. v. Rutenčár.
Druh, a, m. sodalis, is, m.
Gesell, Gespann: legény, társ.
Druh, u, m. v. Druk.
Syn. Towarif.
† druhdi, adv. v. neke8i, ne-
t8i, Cafem, ináč, indi.
druhí, á, é, adj. secundus, al-
ter, a, um zweite (der, die,
das zweete, zwote, zweyte:
második. Usus. Wždi druhí.
každí druhi: secundus quis-
que allemal der zweyte: min-
⚫ den második. Druhi Ráz (po
druhe: a) iterum, secundo,
secundum, deinde: zum zweys

ten

ten Male, zweytens: másodszor. b) alio tempore, alias: ein ander Mal: másszor, máskor. 2) alter, a, um ; alius, a, um: andern (der, die, das) verschieden: más. Syn. ini. Prov. Rdo može swogim bit (Edo sám pre seba može bit), nech druhého není: alterius non sit, qui suus esse potest: wer für sich selbst seyn kann, soll keinem andern unterwürfig seyn: soha se legyen másé, aki magáé lehet. Co nechces sebe samému, to nerob druhému: quod sibi quis noluit fieri, non inferat ulti; quod tibi non vis fieri, alteri ne feceris: was du nicht willst, wünsche nicht den andern. Druk, u, m. fustis, is, Plaut. Horat. phalanga, palanga, pertica: ein längliches Stück Holz, Knüttel, Prügel, Stock: dorong.

m.

atis,

Drumbla, i, f. crepitaculum, sistrum, i, n. crusma, n. Martial. Brummeisen, Maultrommel doromb. Syn. ustné Suflicti. boh. Drndačka. Drumblár, a, m. sistrorum confector, ris, m. Brummeisenmacher, Maultrommelmacher : dorombtsináló. drumblárčin, a, e, adj. poss. conjugis sistrorum confectoris: der Maultrommelmacherinn gehörig: dorombtsináló feleségéé. Drumbláreňí, á, n. verb. ex seq. v. Drumblárstwi. drumblárit, il, ím, V. I. imp. drumblar: sistra conficere: ein Brummeisenmacher seyn: doromb tsinaló mesterséget üzni.

Drumblárka, i, f. uxor sistrorum confectoris: die Maultrommelmacherinn: doromb tsináló, felesége.

drumblárow, a, e, adj. poss. sistrorum confectoris: dem Maultrommelmacher gehörig: dorombtsinálóé.

drumblárski, adv. more sistri confectorum nach Art der Brummeisenmacher, brummei senmachermäßig: drombtsinálók módjára.

drumblárski, á, é, adj. sistrorum confectores adtinens : die Brummeisenmacher betreffend : dorombtsinálokat illetö, azokhoz tartozandó. Drumblárstwi, á, n. opificium conficiendorum sistrorum : Brummeisenmacherhandwerk: dorombtsináló mesterség. Drumblärstwo, a, n. idem. Drumblička, i, f. dem. ex

Drumbelka: sistrellum, i, n. Maultrommelchen: kis doromb, dorombotska. Syn. Drumbel

ta.

Drumblować, a, m. v. Drumblowňík.

Drumblowáňí, á, n. sistri pulsatio: das Maultrommel Schlagen: dorombolás. drumblowat, lowal, lugem, V. I. imp.lug: sistrum pulsare, sistro canere: Brummeisen (Maultrommel) schlagen: dorombolni. Drumblownik, a, m. sistri pul

sator: Brummeisenschlager: doromboló. Syn. Drumblować. Družba, i, m. paranymphus, i, m. Ven. Fort. nymphagogus, ductor sponsae, minister sponsi: Brautdiener, Brautführer: vöfény, vöfély Pár. Páp. boh. mládenec. Družbanec, nca, m. species tortae Dominica Laetare (Quadragesimae IV.) coqui solitae eine Art Kuchen, die am Sonntage, Lätare genannt, gemacht werden: bizonyos kaláts neme, mellyet böjt negye

gyedik vasárnapon sütni szoktak. Družbeňí, á, n. verb. ex seq. družbit, il, im, V. I.imp. družbi: : paranymphum agere: ein Brautfüher seyn: vöfénykedni, vöfénynek lenni. Syn. Druž bem bit.

družební, á, é, adj. k. P. Družebná Nesela: Dominica Laetare, seu 4. Quadragesimae der Sonntag, Lätare genannt: Böjt negyedik vasárnap. Družeňí, á, n. verb. ex družiť sa.

Družica, i, f. paranympha, Isid. ministra sponsae: Braut jungfer, Kranzeljungfer, Brautführerinn: Nyoszolyó aszszony. Newesti, Družina.

+ Družice, f. idem. Družička, i, f. dem. ex Dru žica.

Družina, i, f. v. Družica. družiť sa, il, ím, V. I. imp. druž sa se jungere (conjungere), sociari, jungi, conjungi: fich gesellen: öszve társolkodni, barátkozni. Syn. towarisit sa.

er=

+ Drwostep, a, m. v. Rubač, Dreworubač. držáci, á, é, adj. servans, continens. tis: haltend, haltend: tartó, megtartó. 2) retinax, acis, Symm. zurückhaltend: tartóztató, Držáčisto, a, n. exagger. et Contemt. ex Držák. Držadlo, a, n. ansa, ae, f. manubrium, ii, n. Handgriff, der Griff, Handhabe: edényfüle, fagantója. Syn. Rukowet, us do, usto. 2) adminiculum,

i, n. die Lehne: Támasz, segitség. 3) v. Držák (u). Držák, a, m. tenax, nimis parcus, sordidus, chremes, euclio, immunificus, cumini sector, fici diuisor: Snau

fer, Knicker: fösvény, szoros-
markú, som-fánál fözö. Syn.
Držanliwec, Ručwala, Drži-
babka, Stučko, Skupon,
Stikala, Usus. Ge welki Dt-
žát: est magnus chremes:
er ist ein großer Knaufer: rút
fösvény ember.

Držák, u, m. retinaculum, i,
n. Ovid. Virg. frenum, cha-
mus, i, m. Halter, alles was
zurück, oder fest hält, Zaum,
Zügel, Gebik: szerszám, zabo-
la. Plur. nom. Držáři, gen.
tow etc: retinacula: die Häls
ter: tartóztató szerszámok.
Syn. Uzda zubadlo. Usus.
Držati popustit: frena (fibu-
lam) laxare, remittere. Ovid.
schiefen lassen: néki ereszteni
á zabolát. Prov. Zlé Dij
ti má erepitum ventris, u-
rinam retinere non potest:
schlechten Hälter hat er: rosz
tartója van. 2) retinaculam
temonis, vinculum catenari-
um temonum: Halter des Dec
sels, Deichselhalter: köto lantz
držaní, á, é, part. constr.

servatus, tentus, a, um: ge halten: tartatott. boh. držen. 2) retentus, cohibitus, a, um: zurückgehalten: meg-tartóztatott. 3) tractatus, acceptus, habitus, exceptus, a. um behandelt, gehalten: fogattatott, tartatott. 4) cibo (convivio) exceptus, a, um: bewirthet: meg-vendégeltetett. Držáňí, á, n. servatio, sastentatio, tentio, nis, f. to Halten: tartás. Držáni furt: taxatio, indicatio pretii mercis: das Bieten: árrán tartás.2! retinentia, ae, f. Lucret. tit Zurückhaltung: meg-tartoziatás. 3) tractatio, accept, nis, f. das Betragen, die Be handlung: bánás, fogadás. 4 praebitio cibi (victus): S

wirthung:megvendégelés, tartás, Usus. Tam bude dobré Dr. žání: ibi bonus erit victus: da wird man uns gut bewirthen: ottan jó tartás, lészen. 5) possessio, nis, f. der Besis, -die Befihung: birás, bitok, örökség. Usus. Držání Stats tu: possessio bonorum: Be= figung der Güter: valami jószágnak birása. Držáňí Statku za mnohé Roti práwné: longi temporis possessio. lange Befißung: hoszsú ideig birás. 6) mores, rum, m. pl. die Aufführung, das Betragen, das Berhalten, Sitten: viselt, tartás. 7) vita, ae, f. das Betragen, der Wandel, Lebenswandel: élet. Usus. Ten miáSenec ge peknich Mrawow, a dobrého Držáňá : juvenis praestantium morum et bonae vitae der Jüngling hat schöne Sitten, und einen gu= ten Lebenswandel: szép maga viseletü, és jámbor életű ifiú. držanliwe, adv. tenaciter, sordide, nimis parce: knauferig, knickerisch fösvényen. Syn. stú pe. 2) v. trwale. Držantiwec, wca, m. v. Držák. držantiwi, á, é, adj. tenax, ni

mis parcus, sordidus, a, um. knauserig, knikerisch: fösvény. Syn. ftúpi, 2) v. trwali. Držanliwost, i, f. tenacitas, nimia parcitas, tis, f. sordities, sordes: Knauferey, Knicferey; fösvénység. Syn. Sťúpost. 2) v. Trwalost. držať, žál, žím, V. I. imp. drž. reg. Accusat. tenere, servare, habere: halten, haben, z. B. in der Hand, auf dem Schoo= Fe etc. tartani. boh. držeti, Usus. nečo w Ruce držať: tenere aliquid manu: etwas in der Hand halten: valamit kezében tartani. Pfa za Usi dr

:

žať tenere canem auribus: den Hund bei den Ohren halten: a' kutyát a' füleinél tartani. Tropice. W Pamaři držať: memoria tenere: im Gemüthe halten, eingedenk seyn: eszében tartani, tudni. 2) retinere: halten, behalten: meg-tartani. Usus. Farbu držat: colorem retinere die Farbe halten: a' szint megtartani. 3) sustinere, v. g. a lapsu halten, erhalten, aufrecht halten, zurückhalten. z. B. das etwas oder Je mand nicht falle: meg-tartani, tartóztatni. Usus. Drž ho, abi nespadel: retine illum, ne cadat halte ihn, damit er nicht falle tartsd ötet, hogy el-ne essen. 4) cohibere, coercere, comprimere: halten, zu= rückhalten, aufhalten: tártóztatni, zabolán tartani. Usus. Žá dosti na Uz8e držať: froenare (coercere) libidinem: die Begierde (Leidenschaft) im Baume halten, mäßigen, bändigen, zurückhalten: gonosz kivánsagot mértékelni, zabolán tartani. 5) impedire, impedimento esse: halten, hindern, abhalten: tartóztatni, hátráltatni. Syn. zdržowať. 6) non dimittere: halten, fesseln, nicht weglassen: tartani, el-nem botsátani. 7) sustentare, ferre, portare: halten, tragen. z. B. Lasten tartani, viselni p. o. terhet. 8) uti, habere, servare. v. g. boves, equos, currum: halten, zur Bedienung haben. z. B. Ochsen, Pferde, Kutsche (Wagen): tartani, p. o. ökröket, lovakat, kotsit. 9) curare, curam rei gerere: halten, in Acht nehmen, gut halten jól tartani, valamit, reá vigyázni. Usus. Šati swe dobre drží: vestes suas bene curat: er hält gut seine Kleider: Ru

[ocr errors]

Ruhájára vigyáz, gondot visel reá. 10) alere nutrire: halten, ernähren, unterhalten: tartani, táplalni, nevelni. Usus. Mnoho Čelasi, mnoho Stattu držať, magnam familiam, multa pecora alere: viel Be diente, viel Bih halten: sok tselédet, sok marhát tartani. 11) possidere, habere: besiBen, haben: bírni. Usus. Dom, Rolu, Statek držať : domum agrum, bona possidere: Haus, Acker, Gut (Gütter) besigen: házat, szanto- földet, jószá→ got bírni. 12) servare, conservare, tueri: halten, beybehalten, behaupten. z. B. Ords nung: tartani, meg- tartani, ki-allani. Usus. Próbu (Skusenosť) držať: experimento satisfacere: die Probe halten : a' próbát kiállani. To držať: ita servare, hanc rationem sequi: co so halten, z. B. mit etwas: azt tartani, a' szerent tenni. 13) observare, implere, exequi, facere : hal ten, beobachten, vollziehen: tartani, megtartani. Syn. 3a= chowawat. Usus. Prikázání držať: servare mandata: die Gebothe halten: a' parantsolatokat meg-tartani, tellyesiteni. 14) stare, v. g. verbis: halten, beobachten, behalten, z. B. Wort: meg-tartani, p. o. szavát. Syn. fplniť, wiplniť. Usus. Pripowes swogu (Slub swog) drzat, Pripowesi doftiučinit : stare promissis. ; Bersprechen halten: igéretit meg tartani, meg - állani. Drz Slub twog (Prislubeňí twoge): sta promissis tuis, exsolve fidem: halte dein Bers sprechen: tartsdd meg az igéretedet. Gá to Porovnání (tu Zmluwu) držať nechcem, ne= busem pacto illo non stabo:

[ocr errors]

re,

jenen Vertrag (Vergleich) will ich nicht halten: azon alkat meg-nem állom. 15) tractahabere, excipere, aliquem bene, dure: halten, be handeln, z. B. Jemanden, gut, hart: valakivel jól vagy ruszszúl (keményen) bánni. Usus. Statečne nas držal: accepit (habuit) nos humaniter: er hat uns gut gehalten: tisztességessen, betsületessenbántt velünk, fogadott benünket. 16) accipere, habere, cibum alicui dare: bewirthen, halten: valakit jól, vagy roszúl tartani, vendégelni. Syn. hoftit. Usus. Dobre nás držal's bel le nos habuit: er hat uns gut (stattlich, herrlich) bewirthet: jöl tartott, vendégeltt bennünket. 17) tractare, uti: halten, be handeln, z. B. Bücher, Kleis der: tartani valamit, élni valamivel. Usus Swoge Rniz ti, Šati, zle drží: male utitur libris, vestitu: er hält seis ne Bücher, Kleider schlecht: könyvekkel, ruhával roszszúl él, bánik. 18) aestimare, taxare (vulg. servare): halten, schiBen, tariren: tartani. Syn. cts nit. Usus. Towar draho dr zat: merces magno (caro) aestimare: die Waare hoch halten, schäßen: az árut drágan tartani. Začo to držíš (dás)? quanti? wie theuer? minn tartod? hogy adod? 19) continere, conplecti, capere: halten, begreifen, in sich enthalten: fog lalni, lenni, Syn. obsahowat. Usus. Tento Sus Sesat O. towi (w sebe) drží, ge desatotowní: hoc dolium decem urnas capit: dieß Faß enthält (begreift) in sich zehn Eimer: ezen hordó, tiz akós. 20) habere: halten, haben, anstel len, verrichten: tartani. Usus.

[ocr errors]
« PredošláPokračovať »