Obrázky na stránke
PDF
ePub

krétázás, krétával való megkenés. Syn. Rrédowáňí. résít, il, ím, V. I. imp. Ere8: creta linere (illinere, oblinere, obducere): freiden, mit Kreide überziehen, bestreichen: meg - krétázni, krétával béfesteni, meg - kenni., Syn. krédowat, boh. tříditi.

* Rredit, u, m. v. Wera. Rrésíwání, á, n. Nom. Verb.

ex seq.

trésíwat, al, ám, freq. ex
Frédit.
Rrédta, i, f. cretula, ae, f.
frustum cretae : Stückchen
Kreide, krétátska, kis darab
kréta. Syn. Rusek Krédí.
krednatí, á, é, adj. cretosus,
a, um: Freidig, voll Kreide:
krétás. Syn. Frésowi, tré-
dowiti. 2) cretaceus, cretae
similis freidig, kreideweiß,
kreidenweiß; weiß, wie die Krei-
de, der Kreide ähnlich: krétás,
kréta formájú, krétához ha-
sonló. Syn. bílé, gako Rré-
da, krédowi.

krédowani, á, é, p. c. v. trés
Sení.

Rrédowání, á, n. v. Rrésent.
kredował, dowal, dugem V. I.
imp. dug: v. tréSit
krédowi, á, é, adj. v.
natí per 2 Nros.
krédowití, á, é, adj. v. kréd-
natí 1 Nro.

kréd

Rredowizna, i, f. cretosa fodina, Kreidegrube, kréta bá

nya.

Rrehač, a, m. v. seq.
Rrehar, a, m. Colymbus Linn.

der Taucher: karakatua Már-
ton. Usus. Chocholati Krehár
Colymbus cristatus, der Hau-
bentaucher.

+ Rčehar, e, m. idem.
trebtí, á, é, adj. comp. treb

tegi): fragilis, e: brüchig, zerbrechlich: romlandó, gyarló, töredékeny. Syn. lamawí. 2) cariosus marcidus: mürbe, morsch, locker, z. B. Stein: likatsos, töredékeny, p. o. kö. Syn. Erusiwi, trúfní (Ramen). 3) mitis, mollis, e; tener, tenellus, a, um: mürbe, weich, nicht hart, z. B. Birne, Apfel, Fleisch: porhonyú Par. Páp. puha, gyenge, p. o. hús. Syn. matí útlí (x. P. Mass).

† tčehti, á, ́é, adj. comp.
Etehčegsi, superl. negteh
čegs: idem.

Erehto adv. fragiliter, zerbrech-
lich, brühig: gyarlóúl, gyar-
lón, romlandóúl, töredéke-
nyen. Syn. Lámawe.
Archkost, i, f. fragilitas, tis,
f. Brühigkeit, Gebrechlichkeit,
Zerbrechlichkeit: romlandóság,
gyarlóság, töredékenység. Syn.
Lámawoft. Prov. Raždí má
fwu wlastnu Rrehkost. Nikdo
není bez Chibi (bez Wini):
quisque suos patitur manes.
Si vitam spectes hominum
si denique mores? cum cul-
pent alios, nemo sine crimi-
he vivit: Niemand ist ohne Ge-
brechen, mindnyáján romlan-
dóak vagyunk. Kinek kinek
maga bibéje (valami hibája,
fogyatkozása, gántsa) vagyon.
2) marcor, is, m. marciditas,
cariositas, tis, f. Mürbigkeit,
z. B. des Steines: töredékeny-
ség. Syn. Rozsipawost, Rru-
siwost, Rrustawost, Rrus
noft. 3) teneritas, mollitics,
mollitudo, v. g. carnis: Mür-
bigkeit, z. B. des Obstes Flei-
fches: porhonyúság, puhaság,
gyengeség, lágyság. Syn. Ma-
kost', utlost.

čegfi, superl. nagkrehčegsi † Rřehkost, i, f. idem.

(vulg. krehkegsí, nagkreh

Rreh

krehnút, hnul (ht), hem, V. I. imp. hni: rigescere, torpescere, rigere, torpere: starren, erstarren, starr werden: keményedni, gebedni. Syn. krepeňet. boh. křehnúťi. † křehnúti, hl, hnu, idem. Rrehnutí, á, n. rigor, torpor, is, m. rigiditas, lis, f. rigescentia, torpescentia, ae, f. Erstarrung, das Erstarren, Starwerden: meg keményedés, keménység, gebedés. Syn. Rrepeňení.

Rrehot, u, m. v. seq. Rrehotání, á, n. coaxatio, nis, f. garritus, garrulitas ranarum: das Quacken der Frösche, kuruttyolás, nyikannás, béka szó. Syn. Rrkáňí, Škre. čáňí, Skrek, Škrk, Škrkáňí. boh. Rřebotáňí. † Riehotání, n. idem. krchotat, al, ám et cem, V. I. imp. tag et hoc: coaxare, quacken von Fröschen: kuruttyolni, nyikanni, béka – módon szóllani. Syn. trkať, frečat, strekat, strtat, boh. křehotati , fetečeti. Zabi Frebotagú (skrečá): ranae garriunt, coaxant: die Frösche quacken, a békák kuruttyolnak Par. Páp.

křehoťati, al, ám et křehoci: idem. Rrehotáwáňí, á, n. Nom. Verb. ex seq. Syn. Škrečá, wání, Rrkáwání. krehotawat, al, ám, freq. ex trehotat. Syn. Frtáwat, strečawat.

Rrehotina, i, f. i. e. krehká Wec: res tenera (mollis), etwas Mürbes, porhonyú (gyenge, puha) jószág. Reebotina, i, f. idem. Rrehotinka, i, f. dem. ex Rrebotina.

krehulki, á, é, adj, dem. tenellus, molliculus, a, um ; valde mollis (tenor): sehr mürbe, porhonyútska, igen porhonyú, puhátska, gyengétske. Syn. makúčkí, útlúčki. † křehúčkí, á, é, adj. idem.

Frem, kreme praep. v. trom. Rremeň, a, et u, m. silex, icis, m. pyrites: der Feuer. stein, Kiesel, Kieselstein: tüzkö. tüzütő-kö, kova. Syn. krefací Rameň, vulg. Gre men, boh. Riesací Rámen, Riemen, Šktemen, Skteme ňí, Oblátek.

† Riemen, u, m. idem. Rremenček, u, et nečku, m dem. ex seq. Rremének, ntu, m. dem. parvus' silex, das Feuersteinchen, Kieselsteinchen, tüz-ütö követske, tüz követske, kovátska. boh. Šttemének. Rremeňí, á, n. collect. silices, lapides silicei: die Feuersteiner, Kieseln, Kieselsteiner: tüz (tüzütő) kövek, kovák. Syn. Rre. menné Ramene.

[ocr errors]

Riemeníčko, a, n. dem. v. Štrk. Rremeñisko, a, n. contemt. et

exagger. ex Rremeň. kremeňisti, á, é, adj. v. seq. kremeniti, á, é, adj. silicosus,

silicibus plenus, a, um: fei ersteinig voller Feuersteiner (Kies) kovás, tüz - kövel tellyes. Eremenni, á, é, adj. e silice, siliceus, a, um: aus Feuerstei ner (Kiesel) bestehend, kieselich: tüzköi, tüz-köböl való. Syn. kremeňow, boh. oblátkowi, tremenní. Rremenné Ramene: v. Rremeňí. 2) tropice. tre menni Clower: siliceus (lapidei cordis) homo, silice durior ein harter (steinharter) Mensch, kemény ember.

† křemenni, á, é, adj. idem.
tremeñowi, á, é, adj. v. tre-
menňí.

† kremnie, v. Tatri
Rremnica, i, f. Cremnitzium,
Civitas montana Hungariae
Kremnis, körmötz - Bánya.
Kremničan, a, m. Cremnitzi-
ensis, homo, ein Kremniger,
körmötz - bányai (körmötz-
bányáról való) ember.
kremničančin, a, e, adj. poss.
cremnitziensis feminae, der
Kremnitzerinn gehörig, körmötz-
bányai aszszonyé.
Rremničanka, i f. cremni
tziensis femina, eine Kremni-
şerinn: körmötz - bányai asz-
szony.

kremničanow, a, e, adj. poss,
Cremnitziensis hominis, dem
Kremnizer gehörig, körmötz-
bányai emberé.
tremnicki adv. more cremni-
tziensi, fremnißerisch, körmötz-
bányai módon. Syn. pokrem
nicki.

kremnickí, á, é, adj. cremni-
tziensis, e: fremnizer, die
Kremniher betreffend: körmötz
bányai, körmötzi.
Rien, u, m. v. Chren.

+ Reenat, e, m. v. Chrenár.
+ křenáččin, a, o, adj. poss.
v. chrenárčin.

+ Rienarta, i, f. v. Chre
nárka.

† křenačů, et růw, owa, owo
adj. poss. v. drenárow.
+ Etenowi, á, é, adj. v. cre-
nowi.

Rrep, u, m. positus (ordo)
capillorum, intorti (contorti)
capilli: Krepp, Frisur: fodo-
rított haj.

Rrepčeňí, á, n. gesticulatio, nis, f. wunderbare Gebärdung, gyestálás, gyestáldogálás, epetzelés, játék. boh. Rčepče, ňí. 2) i. e. od Zemi Tanco

wání: saltus incurvatis sub genibus pedibus, quasi per terram reptando institui solitus: slawischer Tanz, eine Art Tanz: tóth- tántz

† Rčepčeňí, n. idem 1 Nro.
Rrepčit, a, m. v. Ragkler.
krepčit, il, ím, V. I. imp.
pči: gesticulari, die Hände,
und den Leib behende bewegen,
wie ein Gaukler: gyesztálni,
epeztelni, játszani. boh. třes
pčiti. 2) incurvatis sub geni-
bus pedibus saltare, slawisch
tanzen, tóthúl tántzolni.
Rrepčíwáňí, á, n. Nom. Verb.
ex seq.

krepčiwat, al, ám, freq. ex
trepčit.
Rrepelča, ata, n.
dem. ex
Rrepelica Syn. Prepelča.
Rrepelčátečko, a, n, dem. ex
sey. Syn. Prepelčátečko.
Rrepelčátko, a, n. dem. ex
Rrepelca Syn. Prepelčátko.
krepelčí, á, é, adj. coturnice-
um; e coturnice: aus
(von) Wachteln, fürj madár-
ból való. Syn. krepeličí, kre-
pelicowi, prepelćí, prepeliči,
prepelicowi.

us, a

+ttepelčí adj. omn. gen. idem. Rrepelica, i, f. ptát: cotur

nix, icis, f. Tetrao Cotur-
nix Linn. die Wachtel, fürj.
Syn. Prepelica, boh. Rčepe
lice, Trpelka.

† Rčepelice, f. idem.
Rrepelička, i, f. idem. ex Rre-
pelica.

Rrepelka, i, f. dem. ex Rte.
pelica.

† Rřepelka, i, f. idem. Rrepeňeňí, á, n. v. Rrehnutí. Frpeňet, ňel, ňím, V. I. imp. peň: v. krehnúť.

krepení, á, é, p. c. in dubi

um revocatus, controversus,

disputatus, a, um: bezwei felt, in zweifel gezogen: perben

for

forgó, kétségbe hitt (vett). Syn. Eripeni, strépení, ukrépeňí vulg. Ergepení. Rrépení, á, n. disputatio, disceptatio, controversia, repugnantia: die Bezweiflung, das Streiten, Bezweifeln, Widersprechen, der Widerspruch: disputálás, ellene mondás, viszsza vonás, perben forgás, kétségbe hívás (vévés) Syn. Kripeni, Strépeňí, Ukrépeňí, Rrépka, vulg. Rrgepeni. 2) contradictio, repugnantia, lis, contentio: das Zanken der Zank, Streit mit Worten: vetélkedés, pörlés, perlekedés. Syn. Rrepka, vulg. Rrgepeňí.

Rrepin, u, m. peniculamen

tum, i, n. Enn, lacinia, ae, f. der Saum, Zipfel (Schwanz), z. B. eines Kleides, Rockes, Tuches: rojt, tzafrang. Syn. Rogt, vulg. Garnir. Zlaté Rrepíni: aurea peniculamenta, goldene Sipfeln, arany rojtok.

Rrepíneček, čtu, m. dem. ex seq.

ex

Rrepinek, nku, m. dem. Rrepín. krepit, il, im V. I. imp. Ecep: disputare, disceptare disceptare, controvertere, in dubium vocare, impugnare: bezweifeln, in zweifel zichen, zweifeln, streiten, wider etwas fechten: disputálni, kétségbe hini (húzni), kérdésbe venni. Syn. Erípit, fréz pit, utrépit. II. rec. trépit fa: contendere, contradicere, disceptare, disputare, litigare, iurgari: streiten, zanfen: vetélkedni, ellene mondani, perlekedni, versengeni. Syn. trípit sa, wasiť sa, dohadowat fa, vulg. Ergepit fa. Rrépíwání, é, n. Nom. Verb.

ex seq.

Prépíwať, al, ám, freq. ex trê pit. II. rec. Erépiwať sa, freq. ex trépit fa. Rrépka, í, f. lis, controversia, disputatio: der Streit, viszsza vonás, disputálás, vetélkedés. Syn. Rrépeňí, Rripta, vulg. Rrgepka. kreptí, á, é, adj. v. hibří. † třepti, á, é, adj. idem. krepko adv. v. hibko. Rrepkost', i, f. v. gibkost † Reepkost, i, f. idem. trépne adv. controverse, dispatative, disceptative, impugnatorie, dubie: streitig, streits bar: kétségessen, disputálva, vételkedve. Syn. tripne, vulg. Ergepne. 2) litigiose, rixose: zänkerisch: pörölve, pörlekedve, garázdássan, veszekedve. krépní, ¿, é, adj. controversus, dubius, a, um: streitig worüber gestritten wird, zweifels haft: kétséges, kérdésben forgó. Syn. tripní, vulg. trgepní. 2) contentiosus, litigiosus, disceptativus, a, um; streitfüchtig, villongó, tusako

dó, vetekedő. Krépnost' i, f. natura conten

tiosa (disputativa), Streitig keit, streitige Beschaffenheit: tusakodó (vetélkedő, vetekedő, versengő) természet. Syn. Kripnost, vulg. Regepnost 2) libido disputandi (impugnandi, controvertendi, contendendi, litigandi): Streits fucht, perlekedésre, versengésre) való hajlandóság. 3) v. Arépka.

Krépopa, i, f. fossa, fovea, ae, f. Cic. fossatum, vallum, i, n. canalis, is, m. der Graben, die Grube: árok. Syn. Prékopa. Rrépopeňí, á, n. Nom. Verb. ex seq. Fré

cir

Erépopiť, il, ím, V. I. imp. trépop: vallare, fossa cumdare: vallo et fossa circumdare Cic. canalem erue

(eiicere): verpallifadiren, verschanzen, mit dem Graben umringen (umgeben), Graben führen, vorziehen: árokkal keríteni fel (meg) arkolni. Syn. Frípopit prékopit, vulg. Ergepopit. boh. třípopiti. Eresací, á, é, adj. asciationi (exasciationi, dolationi) serviens zum Beschlagen (Be= hauen) dienlich: faragáshoz szolgáló. Rrefacá Sekera: v. Rresáčka. 2) excitatorius, excussorius, excussioni servi-, ens: zum Ausschlagen dienlich, ki ütni való, kiütö. Rre sací Ramen: v. Rremeň. t trefací, adj. omn. gen. idem. Rresačka, i, f. securis manualis, Handhacke, balta, kertze. Syn. Teslica, kresacá Sekerka.

sze

Rresadelko, a, n. dem. v. Rresiwko.

Rresadlo, a, n. v. Rrestwo. + Rřesadlo, a, n. idem. Fresani, á, é, p. c. asciatus, dolatus, dedolatus, a, um: behaut, gezimmert, beschlagen: faragott, faragtatott, megfaragtatott. Syn. tefaní. 2) excusus, excussus, excitatus: geschlagen, ausgeschlagen: kiütött. 3) acutus, geschärft, meg-vágattatott. Rresání, á, n. asciatio, dolalatio, politio per asciam: das Behauen, Zimmern, Beschlagen, die Behauung, Bimmerung: faragás, meg-faragás. Syn. Tefání. 2) excusio, excussio, excitatio: das Ausschlagen, kiűtés. 3) acuitio, das Schärfen, die Schärfung: meg-vágás. kresať, sal, sem, V. I. imp. xref, Drewo: asciare, dolare,

ascia polire zimmern, behauen, beschlagen, durch Hauen bearbeiten, z. B. Bauholz: faragni, meg-faragni a' fát. Syn. tesať. 2) hen: ignem elicere (excutere, excudere): Feuer schla= gen, ausschlagen, tüzet ki-ütni. boh. ttefati. 3) mlinsti Ramen: acuere lapidem molarem, den Mühlstein schärfen, malom követ meg - vágni. boh. ktefati.

křesati, al, ám, v. kresať 2, et 3 Nris Rrefćwáňí, á, n. Nom. Verb. ex seg.

fresawat, al, ám, freq. ex Fresat.

† kresawati, al, ám, idem. treseni, á, é, p. c. erectus,

excitatus, recreatus, refectus, reductus, ad se revocatus sanatus, a, um: zu rechte ge= bracht, gesund gemacht: magához téríttetett, felébresztetett, fel-vertt, fel- verettetett. Syn. Eriseni, vulg. Ergefení. boh. ttisen. 2) a morte revocatus, resuscitatus: erweckt, von Todten: halottaiból fel-támasztatott. Syn. wfkré

fení.

Rréseňí, á, n. erectio, excitatio, refectio, recreatio, sanatio, reductio, nis, f. das Gesundmachen, zurechte bringen, Heilen, die Labung, Erquickung, Labjal: magához való térétés (hozás), fel- ébresztés, felverés. Syn. Rriseňí, vulg. Rrgeseňí, boh. Reisení. 2) a morte revocatio (resuscitatio) restitutio vitae: Erweckung vom Todten, halottaiból fel-támasztás.

Kresídlo, a, n. v. Rrefiwo. Erésiť, il, ím, V. I. imp. kres:

erigere, excitare, recreare, reficere, sanare, ad se revocare (reducere), suscitare:

[ocr errors]
« PredošláPokračovať »